ARABICA BLOMSTRING

 

ROBUSTA BLOMSTRING


GENUS: Dette er en kategori hvor en gruppe arter eller organismer har et nært slektskap til hverandre og som har like botaniske trekk. Kaffe er genus Coffea som også inneholder mer en 25 andre plantearter.

VARIETET VS VARIETAL: Det finnes kun to allment godkjente botaniske varieteter – disse er som tidligere nevnt bourbon og typica. Når bruken av varietet, varietal eller variant benyttes så har dette rett og slett med grammatikk å gjøre. Varietet er et substantiv (som; Denne kaffens varietet er typica). Varietal er et adverb (som; forskjellen i bønnestørrelse er en naturlig varietal)

KULTIVAR: En kultivert plante har blitt plukket ut grunnet ønskede eller spesielle karakteristikker ved at den skiller seg ut fra andre planter i samme planteslekt. En kultivar må ha et navn som er i overensstemmelse med International Code of Nomenclature for Cultivated Plants (ICNCP, som oftest kalt ”Plantekode”). Navnet må skille seg ut fra andre kultivarer, og ved forplantning må planten beholde dets ønskede eller spesielle karakteristikker. Kultivarer inkluderer caturra, mundo novo og ruiru 11. Bourbon og Typica kan også bli brukt som kultivar navn – eks rød bourbon.

HYBRID: Er en krysning mellom medlemmer av samme slekt eller genus. Hybrider kan være naturlig skapt eller at de er tilsiktet gjennom krysning og/eller forplantingsprogrammer.

MUTASJON: Er en plutselig endring, hvor den går vekk fra plantens opprinnelige karakteristikk, som skjer på grunn av en kromsomendring.

SELVPOLLINERING: Arabica planten er selvpollinerende og det betyr at en bruker plantens egen pollen for at treet skal bære frukt.

KRYSSPOLLINERING: Skjer når en plante ikke kan pollinere seg selv, men trenger pollen fra andre planter for å kunne bære frukt, som Robusta planten. 
 
 
 

Kaffens opphav

Kaffeindustrien har vitenskapelig sett holdt rede på kaffebotanikken siden 1700-tallet, da den svenske botanikeren Carl von Linne i 1753 første gang beskrev Coffea botanisk. Derimot er vi ikke like sikre på hvor kaffen kom fra før denne tid.

Vi vet at arabica kaffens opprinnelse er fra de store platåene i Etiopia. Arabica er i dag den viktigste planten og står for ca ¾ av verdens produksjon. Kaffeplanten ble eksportert til Yemen hvor den ble kommersielt dyrket helt tilbake til det 6. århundret. Senere har kaffen blitt flyttet rundt hele det tropiske beltet, og er i dag det jordbruksproduktet som det handles mest av i verden.

En annen kaffe – canephora - har sin opprinnelse i sentral Afrika. Når man snakker om coffea canephora, refererer man normalt sett til robusta varianten. (Se illustrasjon nederst denne side) Det handles ikke like mye robusta, men den er uansett viktig i den forstand at den brukes i espressoblandinger. Kanskje enda viktigere er robusta som genetisk kildemateriale i forhold til kryssing mellom artene, ved at den er mer resistent mot sykdommer og brukes ofte i krysnings-programmer.

En tredje kaffe – liberica – har sin opprinnelse i Vest-Afrika. Denne kaffen selges kun lokalt, men brukes noen ganger som rotstokk for arabica kaffe, spesielt i områder hvor rundormer (en parasittype) er et problem.

Under genus coffea finnes det i tillegg ca 25 andre plantearter. Disse vokser vilt og utnyttes ikke kommersielt.

KAFFENS KJENNETEGN
Arabica planten, den de fleste av oss tenker på når vi snakker om kaffe, er en stor busk med mørkegrønne ovale blader. Den er annerledes fra andre kaffearter, da den har 4 sett kromosomer isteden for 2 sett (teknisk kalt tetraploid – celle som har firedobbelt sett av kromosomer). Det spesielle med dette, er at det gjør det mulig for forskere å skille om en kultivar kommer fra en arabica stamme eller en robusta stamme. Forskjellene i kromosomene bestemmer kaffens karaktertrekk som kan påvirke smak, body og syrlighet. Disse kromosomene avgjør også hvordan kaffen i samspill med miljøet, skaper forskjellige karakteristiske trekk.

Det er to vitenskapelige anerkjente botaniske varieteter (avart) av arabica kaffe – som er typica og bourbon. I tillegg finnes det uklassifiserte varieteter, men det er et meget stort arbeid som gjenstår før disse kan bli kategorisert som en genetisk distinkt varietet.

Kultiverte avarter av typica og bourbon blir som oftest kalt kultivarer (kulturplante). Faktisk, når en snakker om kaffevarieteter, snakker man ikke om varieteter i det hele tatt, men kultivarer. Det finnes en rekke kaffer, som geisha og mange andre nylig gjenoppdagede etiopiske kaffer, som man ikke har klart å bestemme om er varieteter eller kultivarer. Fremtidens forskning, mye basert på kromosom-studier, vil gjøre oss i stand til nøyaktig å beskrive den riktige terminologien som skal brukes for disse kaffene.

Noen av kultivarene har oppstått naturlig som mutasjoner, som caturra og pointu. Andre kultivarer som mundo novo og maragopype, skyldes en krysning ute i felten. Andre igjen som catuai, pacamara og catimor – er et resultat av foredlingsprogrammer. Noen av disse har blitt skapt med det formål at de skal være mer resistent mot insekter og sykdommer, som kafferust, kaffebærsykdommer og kaffeborer (mark som borer seg inn i bæret og bønnen). Andre ble utviklet i et forsøk på å redusere veksthøyden slik at plukking av kaffebærene skulle gå lettere, samtidig gi høyere avkastning i form av mengde kaffebær på busken.

Det er i dag noen få foredlingsprogrammer som forsøker å modifisere kaffekvalitet, koffeininnhold, syrlighet, body og/eller smak. Nye kultivarer blir for tiden produsert, i Costa Rica, Etiopia, Brasil og Hawaii.

KAFFENS PLANTESLEKT
Klasse: Dicotyledoneae
Subklasse: Sympetalae eller Metachalamydeae
Orden. Rubiales
Familie: Rubiacae
Genus: Coffea
Slekt: Coffea arabica, Coffea canephora
Varietet av Arabica kaffeplanten : bourbon* og typica*
Kultivarer av kaffeplanten: bourbon*, typica*, caturra, mundo novo, catuai