2008 Guatemala, Cup of Excellence, Runar forteller
Mai 2008, jeg hadde bare jobbet med kaffe noen måneder, men jeg fikk likevel mulighet til å bli med på min første kaffetur. Jeg skulle bli med Morten til Guatemala, som observatør til Cup of Excellence. Jeg var selvsagt veldig spent på hva som kom til å møte meg. Selv om jeg hadde hatt noen måneder med temmelig intensiv kursing og cupping så var jeg langt fra en rutinert kaffesmaker. Og nå skulle jeg til Guatemala, som en del av jobben, for å smake kaffe.
Morten hadde reist noen dager tidligere slik at han kunne bli med på en messe i USA, jeg reiste etter. Heldigvis var det flere nordmenn som skulle bort. Synnøve og Cecilie fra Kaffebrenneriet var også en del av den internasjonale juryen. Jeg møtte de på Gardermoen, før den første flyturen. Etter noen flyturer via Amsterdam og Houston var vi endelig fremme i Guatemala. Vi ble møtt på flyplassen av Gabriela fra Anacafe, som organiserte konkurransen i Guatemala. Vi ble kjørt til hotellet vi skulle bo på, dette var veldig fint og førsteinntrykket var positivt!
Tidlig neste dag startet det offisielle programmet, vi ble sendt med en buss til Antigua, ikke langt fra Guatemala City. Dette er blant landets mest kjente kaffe regioner. Med sin vakre natur er dette også et yndet sted for turister. Vi var innom to ulike gårder, der vi fikk sett alt fra planter til prosesseringsanlegg. Siden det meste av kaffen var høstet og prosessert, fikk vi ikke sett noe av denne delen av prosessen, men det var likevel klare forskjeller i måten man jobbet på og hvordan resultatet ble. En av de to bøndene vi besøkte fikk en kaffe med til CoE auksjonen, noe som er et sikkert bevis på at han gjør ting riktig. På gården var det rent og hygienisk, han viste frem ulike partier med ulik kvalitet og hadde god kontroll på kaffen. Den andre gården var ting ikke like på stell, og det var tydelig for alle at dette ikke var kaffe med høy kvalitet. Det er først etter et besøk på en gård at man virkelig ser forskjellen på industri- og spesialkaffe.
Neste dag var det kalibrering som sto på programmet. Hoveddommer Paul Songer fra USA ledet ann, og tok oss gjennom alt fra dommerskjema til smaker og hvordan man opplever disse. Det lå nå flere dager med smaking, spytting og diskusjoner foran oss, før en vinner kunne kåres. Selv om det å reise for å drikke kaffe er spennende og moro, så er det også utfordrende. Det var 44 ulike kaffeprøver som skulle evalueres de to første dagene. Under selve konkurransen er det 4 kopper av hver prøve, noe som betyr at vi på to dager skulle gjennom 176 kopper kaffe. Etter den første runden ble de beste kaffene sendt videre til runde to, og det er nå det blir tøft og være dommer. Semifinalen gikk av stabelen søndag 11. mai, og det var 31 ulike kaffeprøver som alle skulle evalueres denne dagen. Fortsatt var det 4 kopper av hver prøve, så denne dagen var jeg og alle de andre dommerne innom ikke mindre enn 124 kopper kaffe, og alle skal bedømmes etter åtte ulike kriterier. Heldigvis så spyttes det etter hver kopp, men det er likevel en god del som kommer inn i systemet. Det skulle være unødvendig å si at den kvelden var preget av en stor gruppe med relativt høyt energinivå.
Etter dette var det til slutt 25 ulike kaffeprøver som kom igjennom nåløyet og kan kalle seg for Cup of Excellence. Det var likevel noen kaffeprøver som viste seg som bedre enn andre, og det var til slutt en klar vinner. Gården El Injerto, i Huehuetenango provinsen helt nord i Guatemala, hadde levert inn en prøve med pacamarabønner. Dette var en fantastisk kaffe, ren og særdeles godt balansert, den var fruktig og frisk samtidig som den var delikat og lett. Da auksjonen ble avholdt var det tydelig at det ikke bare var jeg som likte denne. Da auksjonen var over ble denne kaffen solgt for $80,20 pr pund, noe som var ny prisrekord for Cup of Excellence. Solberg og Hansen kjøpte en annen veldig bra kaffe fra Santa Delfina Y Anexos.
|