28.02.07. SH kundetur til India, av Morten Wennersgaard

Besøkte: Coffeelab, Balanoor Plantations (M/S Estate, Yellemadelu Estate), Badra Estate og Curing works, Badnekhan, Yelikodige.

Bangaloore: Her er det totalt kaos, og det tar en time og få bagasjen. Overalt er det smil, nikk og forunderlig hoderisting, og det første som møter en er en deilig sval sommernatt, og et hav av fremmede lukter; Krydder, svette, lær og parfyme. Etter noen timers søvn, og en rask frokost er vi i gang. Vi starter dagen, og turen generelt, med et besøk på Coffeelab i Bangalore. Eid og drevet av Sunalini Menon. Sunalini er i seg selv verdt et besøk til India. Liten og vever i 50 årene, med en fantastisk utstråling som vitner om en sterk personlighet og masse engasjement. Hun har som kvinne kjempet for anerkjennelse i et mannsdominert kaffemiljø.

Etter besøket på Coffeelab dro vi direkte til plantasjen vi skulle bo på, besøke, beskue og utforske de neste tre dagene. Delstaten vi befant oss i heter Karnataka, og det meste av Indias kaffeproduksjon foregår her. Distriktet vi nå var på vei til het Chikmagalur, og nærmeste by heter Balehonnur.
Turen tok oss ca 7 timer, på dårlige veier, med helt sinnssyk og uberegnelig trafikk. Av alle kaffeproduserende land jeg har vært i tror jeg nok India har den villeste og mest hasardiøse trafikken. På landsbygda er den preget av hårfine forbikjøringer, vettløst folk og fe i veibanen, mens i byen er det bare mer av det samme, totalt anarki og alt for mange doninger.

De neste tre dagene bodde vi på farmene, blant kaffe og te planter, pepper, vaniljeproduksjon og fargerike busker og trær. Gruppen ble fordelt på tre steder når det gjaldt overnatting. Fire hos, Ashok Kuriyan, eier av Balanoor Plantations. Fire hos hans Manager Jeewan Belliappa, og de siste fire ble plassert på nabofarmen, Badra, som eies av Ashoks fetter Jacob Mammen.

Deretter går turen til Badnekhan Estate. Det meste han produserer er vasket kaffe (fruktkjøttet fjernes fra bærene før det ligger til fermentering i kar fra 8 – 36 timer) for så og tørkes i solen. Han har de siste årene eksperimentert med det de kaller ”Pulped Sundried”. Fruktkjøttet på bærene fjernes, og bønnene legges til tørk i solen, uten å fermenteres først, med en hinne av sukker og lignende (musilage) rundt skallet på bønnen. Dette kan gi en ekstremt søt og fyldig smak, men det gir også økt fare for feil i prosessen. De tørker mer eller mindre all kaffen på bord i stedet for på bakken, noe som er med på å øke kvaliteten.
De vurderer å gå over til ”biodynamisk” dyrking. De har nylig vært på kurs, og er overbevist om at dette vil øke kvaliteten også i koppen.
Vi smakte noe av den nye høsten fra Badnekhan før vi dro. Høyvokst, lett bæraktig og frisk men med det typiske indiske særpreget.

Videre dro vi til M/S Estate som tilhører Balanoor Plantations, og Ashok Kuriyan. Her har vi et ”eget” felt med kaffetrær. Det vil si at vi får den samme kaffen hvert år, høstet fra de samme buskene, tatt ekstra godt vare på og prosessert helt separat. Dette er øremerket oss så lenge vi synes det holder kvalitetsmessig. Han har vist seg å være meget stabil, og øker kvaliteten og særpreget på kaffen fra år til år. Dette er en vasket kaffe av bønnetypen SL 795. Det er en ekstremt søt, rund og svakt nøttaktig kaffe, med noe skjult og behagelig fruktpreg. Rett og slett bare delikat og godt!! Før vi forlater farmen rekker vi en smaking av årets ferdigprosesserte kaffer.

Neste dag starter vi på Badra Curing Works. Her lagres og behandles kaffen etter endt tørking i solen. Målet er å få fuktigheten, ved soltørking, ned til et gjennomsnitt på 11,5%. Senere må kaffen lagres, og ligge å hvile før eksport.

I løpet av turen var vi også og så prosessen på Yellemadelu Estate, en annen estate tilhørende Balanoor, i tillegg fikk undertegnede og noen til med seg produksjonen på Badra Farm. Alle har de litt forskjellig utstyr, og praksis når det gjelder detaljer. Men, det som kjennetegner alle disse farmene er bevisstheten rundt kvalitet. De er gode på å sette ting i system, og samtidig lage tilfredsstillende dokumentasjon. Det er langt over gjennomsnittet god standard vedrørende hygiene, behandling av avfall fra prosesseringen, og ikke minst det sosiale ansvaret de tar når det kommer til de ansatte. Alle primærbehov som husly, strøm ”rent” vann er dekket. De har både barnehager, skoler og helsestasjon på farmene, og det gjenspeiles også i kvaliteten på produktet! På vei hjem var vi innom Yelikodige. En økologisk farm etablert av en gammel og sjarmerende entusiast. Stedet så fantastisk ut, men de har litt å gjøre på prosessdelen. Resten av turen var vi i Bangalore.