Eksport- importsystemer
Det finnes en rekke aktører innenfor eksport/import av kaffe, fra de store multinasjonale selskapene til medium og meget små kaffebrennerier. Noen handler kun med råkaffe ut fra produksjonslandene, det vil si handelsselskaper, ved at de kjøper opp råkaffe og eksporter dette videre til importland. Andre foredler kaffen i tillegg til å kjøpe råkaffe, og selger sluttproduktet kaffe. Herunder Solberg & Hansen.
Hvordan råkaffe blir handlet i produksjonslandene varerier fra nasjon til nasjon. Det samme gjelder for eksportsystemene. Noen nasjoner kontrollerer eksporten gjennom sentrale kaffemyndigheter eller styrer (eks Colombia -FNC), men de aller fleste eksportnasjonene har et fritt marked, hvor de sentrale myndighetene kun overvåker kvalitet og ytelse. De store kaffeprodusentene eksporterer som oftest selv. Medium og små farmer og det vi kaller smallholders, selger i all hovedsak til agenter og eksportører, eller til de sentrale myndighetsorganisasjonene i landet. De har verken økonomi, kunnskap eller ressurser til å selge på egen hånd. Noen nasjoner, (eks Kenya og Tanzania), selger råkaffe gjennom nasjonale auksjoner, hvor de lokale eksportørene er kjøperne. De største handelsselskapene av råkaffe står for ca 60% av all kjøp og eksport av verdens årlige kaffeproduksjon. (For å nevne noen, Neumann Group og Volcafe).
Børsene
Handel over børsene er i og for seg kun etablert for å skape orden i prissetting og handel med råkaffe, samt redusere risikoen forbundet med såkalte cash markeder. I det som blir kalt ”future” (fremtids) markedet kjøpes og selges kaffe basert på en gitt fast pris, på en gitt standard kaffe. I grove trekk, kaffe som handles over børsene er papirhandel, hvor handel med fysisk kaffe ikke er særlig fremtredene.
Markedets aktører fokuserer på pris og kjøper kaffekontrakter med en prisantagelse inn i fremtiden. De er mest interessert i risikostyring (hedging) eller spekulasjon, fremfor handel med fysisk råkaffe, forankret i dets kvalitet. De store kommersielle selskapene har egne meglere som handler på deres vegne. De er opptatt av store kaffevolum til en best mulig (lavest) pris. Vi kan ikke si at disse aktørene kontrollerer markedet, med de har definitivt makt når det gjelder råkaffehandel og til hvilken pris.
De store aktørene
Internasjonalt er Nestlé verdens største kommersielle brenneri, og står for ca 14 millioner sekker årlig. Kraft er på andreplass, dernest følger Sara Lee på tredje. Folgers (Proctor & Gamle) som fjerde og Tchibo ligger på femte plass. Til sammen utgjør de ca 55% av verdenshandelen.
I Europa er konsumet ca 57 millioner sekker og ”de store” utgjør ca 45% av det europeiske markedet. Ca 80-90% av dette markedet er tradisjonell kaffe (mainstream/industrikaffe). Denne kaffen blir i all hovedsak distribuert gjennom store kjeder og supermarkeder etc.
Spesialkaffe - en definisjon
Når man snakker om det europeiske spesialkaffemarkedet referer det seg til både salg av råkaffe, brent kaffe, samt kaffedrikker.
I det europeiske markedet er det en slags konsensus om at spesialkaffe er drikke basert på kvalitetskaffe, som blir vurdert av forbrukere i et begrenset marked, til å ha en unik kvalitet, en distinkt smaksprofil, og som skiller seg ut fra vanlig kaffe som blir tilbudt i markedet. Kaffen er sporbar, og møter de kvalitetskrav som er satt. Drikken er basert på bønner som er brent, lagret og brygget i henhold til en håndverksmessig standard.
Nøkkelord; kaffe, Internasjonal handel, rettferdig handlet, kaffe